Jeg vil synge om en helt,
like kjent ved fjord og belt,
om en herre kjekk og bold,
om den tapre Tordenskiold.
Mens i vuggen han lå svøpt,
Peter Wessel ble han døpt,
på fregattens skansevoll
fikk han navnet Tordenskiold.
Atten barn gikk fram på rad
hos hans far i Trondhjems stad.
Døtre seks og sønner tolv,
men kun en ble Tordenskiold.
Nål i hånd han hadde fått;
men det våpen var for smått.
På kanoner fikk han hold:
"De går an!" sa Tordenskiold.
En gang på den svenske strand
gikk han med sitt folk i land;
ryttere bak knaus og koll
lurte der på Tordenskiold.
En dragon stakk hånden frem;
men han trakk den aldri hjem.
Han ham trodde i sin vold:
"Dengang ei!" sa Tordenskiold.
Tordenskiold i sjøen sprang,
kulene omkring ham sang;
gjennom bølgen dyp og kold
svømte Peter Tordenskiold.
Tordenskiold han var polisk
gikk omkring og solgte fisk;
fi'nden bak sin egen vold
narret ble av Tordenskiold.
Dynekil og Gøteborg
mintes lenge ham med sorg;
svenske barn ham holdt for trold:
de ble skremt av Tordenskiold.
All hans manndom og bedrift
kan ei stå i dette skrift;
eventyr i hundrefold
er fortalt om Tordenskiold.
Rask han vokste opp på val
fra matros til admiral;
ingen glans og ære gold
fikk dog makt med Tordenskiold.
Svik kom ei hans hjerte nær
før det føltes niddingsverd;
spillerkården, lumsk og kold,
livet tok av Tordenskjold.
For sin synd av hjertens grunn
bad han i sin siste stund,
gav sin sjel så Gud i vold,
sådan døde Tordenskiold.
Skal til kamp på bølgens topp
flaggets kors i stavnen opp,
gid der bak den røde fold
stod en helt som Tordenskiold.
